Alternativtekst til hovedbilde

Fra forsøksprosjekt til profesjonell bransje

Fra den spede begynnelsen på Landbruksskolen på Ås for om lag 50 år siden, via konsolideringen på 1990- og 2000-tallet og frem til i dag, har det vært en rivende utvikling innen lakseoppdrett.
Bransjen har utviklet seg til en integrert, strukturert bransje med høy grad av industristruktur. For rundt 20 år siden var den langsiktige driftsmarginen omtrent tre kroner kiloen til produsent, mens den kortsiktige marginen var negativ i år preget av høy tilbudsvekst. I dag er marginene helt annerledes.

I de seneste årene har både kostnadene knyttet til oppdrett og lakseprisen økt betydelig. Kostnadene har grovt sett doblet seg, men lakseprisen har steget mer (se graf under). En viktig faktor bak denne utviklingen er at markedene har blitt mer globale. Distribusjonen av laks er profesjonalisert og leveransene har dreid til ferske produkter, hvor etterspørselen er sterkest. Flykapasiteten har økt vesentlig. Sushi har blitt en global trend. Mattrygghet og et sunt kosthold har trolig stimulert etterspørselen ytterligere. Utviklingen av en mer robust etterspørsel, økt leveransestabilitet blant annet gjennom mer bruk av kontrakter, samt Kinas ambisjon om 2000 «outlets» for laks i 2025 er viktige drivere.  Teknologiutviklingen i bransjen har samtidig redusert produksjonsrisikoen. Bedre genetikk og vaksiner, samt større smolt har bidratt positivt. Produsentene i Norge har fått bedre kontroll på lakselus og nye mekaniske løsninger er tatt i bruk. Økt bruk av rensefisk bidrar også positivt, samtidig som kjemikaliebruken er redusert. 

I dag er det mer eller mindre full kapasitetsutnyttelse i Norge på eksisterende lisenser. Innføringen av det såkalte trafikklyssystemet i 2017 har bidratt til en mer forutsigbar kapasitetsvekst. Denne økes i snitt med 1,5 prosent per år. Strengere reguleringer stimulerer også til økt kvalitet og trolig også til mer tilfredse konsumenter. Dette er faktorer som kan øke betalingsvilligheten for laks. Chile, den andre store produsenten av laks, har nylig redusert teoretisk kapasitet. Det har blitt mer krevende for aktørene i Chile å øke produksjonen vesentlig fra år til år. Kapasitetsendringer i Chile knyttes nå til biologiske resultater, herunder dødeligheten per generasjon. Nyreguleringene i Chile vil trolig også bidra til lavere tilbudsvolatilitet. Som et resultat kan markedene bli mer etterspørselsdrevet enn tilbudsdrevet. Dette kan gi støtte for høyere laksepriser over tid.

Fra et aksjesynspunkt er et slikt argument interessant, da det sykliske aspektet ved bransjen kan vise seg å bli moderert. Dersom marginene i større grad opprettholdes, samtidig med at svingningene i inntjeningen reduseres, kan investorer være villig til å prise selskapene høyere. Det vil si at man er villig til å gi aksjene en høyere multippel på inntjeningen enn tidligere, når inntjeningen i selskapene var mer volatile og sykliske. Vi ser også at flere selskap ønsker å ta del i ulike ledd i verdikjeden, slik at de får større kontroll med smolt- og fôrproduksjon, samt foredling og distribusjon av laksen. Dette bidrar trolig også til mindre svingninger i inntjeningen, ettersom de ulike virksomhetsområdene balanserer hverandre i større grad. Mange av de børsnoterte selskapene har i dag økt egenkapitalandelen, og er i stand til å gi gode utbytter til sine aksjonærer. Dette kan også medføre en høyere verdsettelse av selskapene i fremtiden.

Graf:  Gjennomsnittlig Norsk eksportpris for fersk hel laks. Kroner per kilo. 2001-2018.