Økonomiske konsekvenser av krigen i Ukraina
Kostnadene etter Russlands invasjon av Ukraina er først og fremst av menneskelig art. De største påkjenningene rammer befolkningen i Ukraina både direkte og indirekte, fysisk og psykisk. I tillegg vil også de rene økonomiske kostnadene ramme de samme gruppene sterkest. Vi står overfor en situasjon hvor verden viser sin urettferdighet – det er de samme sårbare individene som bærer både de største menneskelige og økonomiske byrdene.
Verdensøkonomien påvirkes også. For å forstå hvordan økonomien påvirkes, er det nyttig å skille mellom ulike typer kriser.
Ikke den vanlige krisen
Krigen i Ukraina rammer verdensøkonomien svært annerledes enn de krisene i verdensøkonomien som skyldes globale nedgangskonjunkturer. I tillegg er situasjonen vi står i nå vanskeligere å motvirke med økonomisk politikk.
En global nedgangskonjunktur gir seg ofte utslag i at lavere etterspørsel brer om seg i verdensøkonomien, slik som for eksempel finanskrisen i 2008-2009. En slik krise kan effektivt motvirkes med økonomisk politikk: Lavere etterspørsel gir både lavere aktivitetsnivå og lavere prisvekst. Sentralbankene kan imidlertid sette ned rentene. På den måten motvirker de både fallende aktivitetsnivå og fallende priser. Ett virkemiddel – renten – løser to problemer. Det er «lett» å være sentralbank.
Biter ikke renten nok, kan statsmyndighetene stimulere etterspørselen ytterligere. De kan øke offentlige utgifter direkte for å holde etterspørselen oppe. Myndighetene kan også øke overføringene og redusere skattene for privat sektor, slik at den private etterspørselen tar seg opp.
Tiltak for å motvirke en etterspørselskrise er vanligvis heller ikke konflikttema mellom ulike land i utformingen av økonomisk politikk. Tiltak som stimulerer etterspørselen i ett land, sprer til andre seg i form av høyere etterspørsel i andre land. Summen av en og en blir mer enn to. Politikk som gavner ett land, tjener også andre. Land har felles interesse av å dra i samme retning.
Globale nedgangskonjunkturer i form av lavere etterspørsel kan være dramatiske nok. Vi har imidlertid erfaring i hvordan de effektivt kan dempes, og ulike land har felles interesser.
Den vanskelige krisen
Gjennomsnittlig inntekt i Ukraina, før krigen, er under halvparten av gjennomsnittsinntekten i Russland, og den er på sin side under halvparten av den i Norge. Selv om innbyggertallene er mye høyere enn i Norge, med 44 millioner innbyggere i Ukraina og 100 millioner flere i Russland, er økonomiene små i global målestokk. De utgjør samlet sett mindre enn to prosent av verdensøkonomien. Derfor vil selv en sterk reduksjon i etterspørselen i disse landene ha minimal virkning på verdensøkonomien.
Det er andre effekter enn lavere etterspørsel i Ukraina og Russland som påvirker verdensøkonomien, og disse er politisk sett vanskeligere å håndtere.
For det første er ikke krisen utløst av økonomiske faktorer, men av politisk konflikt. Så ideen diskutert over, om at noen økonomiske kriser er «enkle» å håndtere fordi land har felles interesser, bringer oss ikke ut av denne krisen. Snarere er dyp politisk uenighet selve problemet. Selv om vestlige land i stor grad står samlet, stopper ikke dette krigen.
For det andre er Russland, etter USA, verdens nest største gassprodusent og i tillegg verdens neste største oljeprodusent. Konflikter som involverer Russland, vil derfor kunne ha sterk virkning i form av usikkerhet om leveringer av olje og gass fra Russland. Det er også usikkerhet om andre land i det hele tatt ønsker å kjøpe olje og gass fra Russland. Effekten blir som ved andre konflikter som involverer olje- og gassprodusenter: Prisene på olje og gass øker mye, og de øker raskt.
Høyere energipriser gjør det dyrere å bruke olje- og gass, både for bedrifter og husholdninger i resten av verden. Dette trekker globalt i retning av høyere inflasjon og lavere aktivitetsnivå. Slike kriser er vanskeligere å motvirke. Senkes rentene, motvirkes fallet i aktivitetsnivået. Samtidig presses inflasjonen ytterligere opp. Økes rentene, dempes inflasjonen, men samtidig forsterkes fallet i aktivitetsnivået. Det er «vanskelig» å være sentralbank. Det er ikke lenger slik at renten løser begge problemer – den reduserer det ene problemet på bekostning av det andre.
Dersom en søker å motvirke fall i verdensøkonomien ved økt offentlig eller privat etterspørsel, risikerer en at fler penger jager færre varer. Igjen kan resultatet bli at inflasjonen forsterkes.
Det er ingen enkle veier ut, verken politisk eller økonomisk.
Virkninger så langt – og økonomiske utsikter
Hva er virkningene så langt?
Oppgangen i rentene på trygge statspapirer (bl.a. amerikanske og tyske) har stanset og til dels blitt reversert. Den amerikanske tiårsrenten er i skrivende stund 1,9 prosent, mens den var litt over to prosent før krigen. Det tyder på at markedene venter at verdens sentralbanker ikke raskt vil møte krisen med økte renter. Rentefallet er ikke stort. Det bidrar allikevel til å dempe verdifallet i et fond som FORTE Strategisk, som investerer både i aksjer og obligasjoner.
Også for verdien på norske kroner er det motstridende effekter. På den ene siden fører økt internasjonal usikkerhet typisk til at valutaen til små land, som Norge, svekker seg. På den andre siden vil høyere olje- og gasspriser typisk føre til at den norske kronen styrker seg. Kan vi si hvor sterke disse to effektene har vært?
La oss først se på effekten av økt internasjonal usikkerhet. Sverige er en liten åpen økonomi, som på mange måter likner på den norske - bortsett fra at de ikke har olje. Det betyr, litt forenklet, at Sverige blir truffet av effekten av internasjonal usikkerhet, men ikke av effekten at de selger dyrere olje og gass. Siden 23. februar har den svenske kronen svekket seg med ca. fire prosent mot amerikanske dollar, mens den norske kronen har svekket seg med ca. en prosent. Svært forenklet kan vi si at effekten av krigen av å være et lite land i en usikker verden at valutaen svekker seg med fire prosent mot dollar som i Sverige. Mens effekten av å være olje- og gasseksportør gjør at kursen styrker seg med tre prosent. Netto har da den norske kronen svekket seg med en prosent mot dollar – den har svekket seg fire prosent som en konsekvens av usikkerhet – og styrket seg tre prosent som en konsekvens av høyere oljepris.
Mot euroen har kronen styrket seg. Markedet anser nok både at europeiske land er mer avhengig av import av olje og gass enn USA, og at de er utsatt for større usikkerhet ved å være nærmere slagmarken. Husk imidlertid at valutakurser kan endre seg raskt – begge veier.
Verdens aksjemarkeder har falt raskt som en følge av krigen. Det er flere grunner til det. For det første er det fremdeles uklart hvordan verden skal komme seg ut av denne krisen. Dersom krisen blir langvarig, blir de økonomiske kostnadene større. Usikkerheten om varigheten er negativt for aksjemarkedet. For det andre vil økningen i energipriser føre til at lønnsomheten til mange selskaper som er avhengig av olje svekkes. I tillegg bekymrer mange investorer seg for at høyere energipriser skal være den impulsen som dytter en allerede høy inflasjon enda høyere. Det kan gi høyere renter.
Usikkerheten om krigens varighet, omfang og utfall vil sannsynligvis prege finansmarkedene i tiden fremover. Det trenger likevel ikke bety at man skal unngå å være investert i markedene. Det finnes mange historiske eksempler på at markedene henter seg forholdsvis raskt inn etter geopolitiske kriser. Med høy usikkerhet er det imidlertid ekstra viktig å spre eggene sine i flere kurver. Det medfører at en kan søke å høste avkastning til en noe lavere risiko.
Kronikken er skrevet av Ragnar Torvik, økonomiprofessor ved NTNU og rådgiver i Forte Fondsforvaltning AS. Torvik inngår i forvalterteamet til FORTE Strategisk.